Hurra for 18. mai

Det har aldri gått særleg kjapt rundtomkring meg. Er ein av dei som gjerne hadde julestjerna oppe til over påske før i tida. Dette året flagga me for både 1. og 2. mai. Og 17. og 18. mai.
Det er noko med at når flagget først var oppe, og det flagra så fint i vinden. Med Varangerfjorden i bakgrunnen. Så var det så synd å ta det ned igjen. Så difor kunne me ropa "hurra for 18. mai". Det har me nemleg lov til i vårt eige kongerike.
Og sein, ja. Når eg først fortel om dette, så er me allereie i overgangen til juni (men flagget er nede nå, altså).