Mølje på Valentinsdagen
Hadde mølje på Påls i ettermiddag. Denne delikatessen av ein matrett; Kokt torsk, lever og rogn.Det er sesong for dette nå i februar.
Samstundes har det opna ein ny fiskebutikk i Vadsø. Plassert like ved sida av Affas. Etter uhorveleg mange år utan eit slikt tilbod.
Så gjenstår det å sjå om folk her er villige til å betala det som det kostar ekstra å kjøpa fisk i ein butikk. I forhold til å ordna seg hos vener og kjente.
Kanskje ein del lukkeleg uvitande søringar (og der føler eg meg faktisk ikkje inkludert, sjølv om eg sikkert tar ein tur innom butikken av og til) i byen er villige til det.
Mat er i det heile eit interessant, sosialt fenomen. For her er det status å vera så nært opphavet som mogleg. Når ein har skote, fiska, dyrka og tilberedt
maten sjølv, så er det noko ekstra å servera den for andre. Eller når maten er henta hos nokon ein kjenner godt. Når ein kan skilta med å ha direkte tilgang til godsakene gjennom eit sosialt nettverk. Ja, då blir noko veldig høgtideleg over serveringa.
Uansett; Sjølv om møljemiddagen hos Påls ikkje var sånn direkte på nokon måte. Så smaka den godt......................................
Men kva har eigentleg denne mølja med Valentinsdagen å gjera? ...........................................................................
Nei, sei det...........................
Din Varanger-kommentar kan skrivast her: 14.2.06
5 Comments:
Mølja ja, både skreimølja å småseimølja, det savne æ fra å bo nordpå..
Se, DET var et underfundig spørsmål. Hva har egentlig mølje med Valentinsdagen å gjøre? ;-)
Uansett - hjertemølje eller ikke - det var morsomt å høre at Vadsø får fiskebutikk igjen. Ble sittende å mimre litt om den gang jeg fikk varm, nylaget fiskekake i handa når jeg ble med min mor bort i butikken for å handle middagsmat. Hmmm... Selv med havet utenfor stuedøra og fiskebåtene omtrent fortøyd i dørklinka kjøpte vi da fisk hos Mathisen. Stadig vekk. Og det var stadig vekk kø der inne også. Våt, varm kø og lukt av fisk. Men det var jo den gang... Vi får krysse fingre for lignende tilstander for de driftige sjeler som satser f(r)isk(t)! Forøvrig; god Valentinsdag til deg!
Fiskebutikk, det er noe syttitalls over det hele. På syttitallet gikk det an å drive fiskebutikk der jeg kom fra selv om fisken var da mye mer tilgjengelig for folk flest. En kunne stikke innom brygga på vei hjem å høre om noen hadde fisk å selge men i dag er det knapt mulig selv om det fortsatt drives fiske. Samtidig er ikke mulig å drive fiskebutikk. Jeg tror faktisk talt at folk spiser mindre fisk også i Nord-Norge. Fiskedagen er borte fra ukedagene (det var mer enn en fiskedag hos oss...) Husker også enda lukta av fiskebutikk og de gode varme fiskekakene rett i handa på vei til byen som barn. Dagens fiskekaker smaker av industri, jeg liker dem ikke og nekter å spise dem. Det hender at jeg lager selv av sjølbetalt fisk fra MENY... Godt. Mølje...jeg er vaksinert mot lever og rogn men jeg kunne spist fisk sju dager i uken om det var mulig. Mølje er ikke akkurat å anse som afrodisiak, snarere et godt kraftig måltid som får deg til å glemme (man blir jo så trøtt!) handelstandsorienterte og skapte dager året rundt, det er vel ingen dårlig ting?
Synes nå at mølje er ganske afrodisisk, eg. Men blir forsåvidt ganske trøtt, ja.
Høyrde frå Vardø ein som sa ein gong at;
-Hos oss spiste vi fisk seks daga i uka.
Og på søndagen spiste vi kveita.
Her jeg bor nå er det fiskebutikk - på brygga. ;-) Og den går faktisk svært bra også. På sommeren er det så mange kunder der at trafikken korker seg i solsteika. Og ikke langt unna ligger Vinmonopolet. Det korker seg stadig vekk der også. ;-) Sjømat og hvitvin er jo noe å drømme om mens snøen laver ned. Fiskebutikk eller ikke. Det er håp i hengende snøre...
Legg inn en kommentar
<< Home