Sport og uvær

Mitt sportslege alibi ba meg om å køyra han til ei trening i ettermiddag. Det innebar å køyra ti mil til Seida i Tana, der det var styrketrening for ivrige friidretts ungdommar.
Kjende med eitt kor gammal, støl og usporty eg har blitt i det siste. Det kjenner eg kvar gong eg ser sonen min trenar eller at han deltar i konkurransar.
Klødde meg på haka medan han tok armhevingar for n-te gong.

Ute var det væromslag, og såpeglatt på vegen.
Ti mil tilbake til Vadsø gjekk i sneglefart.
Vel heime bevilga eg meg ei øl. Det var jo litt bra innsats med bilkøyringa, trass alt.