Dårleg timing

Har nokre buskar uti hagen som det aldri har blitt noko særleg fres over. Då eg planta dei for mange år sidan hadde eg ambisjonar om at dei skulle bli ein stor, fin hekk. Men i arktiske strok er det ikkje berre å laga seg ein hekk.
Så dei har haldt seg på omlag same størrelse heile tida.
Ja, i grunnen har dei lenge kjempa innbitt for å overleva.

Eigentleg er dei ein gjeng med fine buskar. Med flotte, gule blomar. Men blomane kjem uhorveleg seint.
Det er som om dei pressar og herjar. Med store fødselssmerter. Og pressar og pressar.....
....og DER KOM DEI SEG UT!.....
...berre for å oppdaga at nå var det jammen blitt vinter.
Og før dei rekk å koma seg inn igjen, har dei frose til gule isblomar. Vakre, men akk så daue.

Ganske synd på dei, i grunnen.

Og veldig irriterande å sjå kor lite resten av verda bryr seg om den dramatiske situasjonen til blomane. Som desse hersens, egoistiske kråkene som berre bryr seg om å fylla magen med mat.
Der dei slåst om brødsmulene i eit fuglebur i nabolaget.
Er det rart det er krig i verda....