Jazz i blåst og bles

14 menneske bestemte seg for å ta ein tur til Bugøynes i helga. For å oppleva russisk jazz.
Transportmiddel: Sjarken til Geir.
"Sjarken til Geir" har jo etterkvart blitt eit begrep i Vadsø. Fiskaren som har gitt byens bohemar innsyn i sjarkens gleder.
På veg tvers over fjorden var det forresten ikkje alle som syntes at turen var så gledeleg. For sjøen byrja å bli grov.
Men fram kom me. Til Bugøynes. Det er ein liten stad som har ei interressant historie. Den får me ta ein annan gong. På finsk heiter den Pykeijä. Rart? Ikkje når ein veit at "p" blir uttalt tilnærma "b", "y" blir uttalt nærare "u", og "k" tilnærma "g". På engelsk heiter staden forresten Bogeynose.
Vel framme måtte det eit fellesmøte til. For utover kvelden bles det opp til storm i kasta. Bohemane blei raskt enige om å utsetja heimreisa til neste dag.

Så var det å oppleva den russiske jazzen på loftet av ei egnebu. Smekke fullt med folk.
Den russiske gruppa heitte Rabarbra Jam. Og skapte svært god stemning. Evy og Harald stemte i med litt jam. Veldig kjekt. Vadsø-bohemane skapte liv med dans og hurrarop.

Resten av natta foregjekk delvis i sjarken og delvis på små benker og sofaer i egnebua som me fekk låna på grunn av vår værfaste situasjon. Det vart ei interessant, artig og slitsam natt.
Neste dag var været akkurat det same. Regnet hølja ned. Det bles hundar og kattar.
Ny rådslagning. Og avgjerdsle om full evakuering. Ekstra stor drosjebil vart rekvivert. Som kom og redda ut slitne bohemar.
Den einaste som måtte bli igjen, var stakkars sjarkeigaren.
Håpar han kjem seg heim. Ein gong.

4 Comments:
Kom nettopp inn døra etter å ha sett selvsamme gruppe her i Kirkenes. Gåsehud! Jeg ble meget imponert.
Flott! Var det bra stemning og mykje folk?
jada, det var et passe stort lokale (Ofelas) tettpakket med jazzentusiaster. Alle klappet på de rette stedene, og ingen ville la de dyktige musikerene gå av scenen. Vi ble særlig bergtatt av den søte saksofonisten (Anna Koroleva), men hele gjengen imponerte stort. Som bassist ble jeg litt skuffet over at de bare hadde keyboardbass, men det gikk tidsnok over i fascinasjon over hvor fleksibel organisten var.
Då sit de igjen med akkurat det same inntrykket som oss som var i Bugøynes.
Legg inn en kommentar
<< Home