Elsk og hat
Har eit slikt elsk/hat forhold til måsar. Litt meir nyansert enn Odd Børretzen, altså.
Nå er det vår. Natta er lys. Og måsen skrik noko forferdeleg. Som regel alltid like utanfor soverommet mitt.
Då hatar eg dei. Så intenst. Det får ikkje hjelpa at dei er våryre og vil laga mange ungar.
Men når eg tar turen ut til fuglefjellet på Ekkerøy og ser tusenvis av krykkjer som jobbar og slit dagen lang med å gjera redet klart for komande familie...Vel, at eg då elskar dei, er kanskje å ta litt for mykje i. Men dei får i alle fall meir sympati...
Din Varanger-kommentar kan skrivast her: 7.5.05
5 Comments:
Jeg liker dem ikke når de hyler og skrik utenfor soveromsvinduet mitt, der kan jeg være helt enig med deg. Men jeg har ingen hateforhold til de, jeg syns de er ganske spennende dyr :) Jeg drev å matet de her en sommer før jeg fikk katten min bare for å teste dem og til slutt satt det en måse hver dag en god stund å så inn igjennom stuevinduet våres. Så konklusjon var at man kan få en venn hvis man mater de, men at det ikke er så lurt egentlig :)
Best å la de være i fred.
etter at jeg flyttet fra finmark, har jeg på en måte glemt hvor intense slike vår netter kan være,
med det funnet en ny fugl å hate; duen, luftens rotter.
Ja, det er vel det eg eigentleg gjer, Linda Elise. Måsane er vel i grunnen lukkeleg uvitande om mine følelsar.
Flygande rotter...ja, då trur eg heller at eg held ut med måsane mine, herr dr.!
Fugleberget i Ekkerøy får meg til å klø. ;-) Klatret en gang i det for å se hva som virkelig befant seg oppi redene... Learning by doing, so to speak. Jeg lærte at der det finnes fugler, finnes det, i tillegg til egg selvsagt, også fuglelus. Det var en intens lærdom. Jeg klør bare jeg tenker tanken. Ellers er Ekkerøy et fint sted. ;-) Strålende bilder, forøvrig! Hva skal jeg si? Dekkende... eller kanskje helst: hekkende!?! He, he.
Ja, her hekkar me i vei.
Det var i alle fall kjekt å få ei jubel melding igjen.
Legg inn en kommentar
<< Home